Vi besøker Edwin Ruuds omsorgssenter i Mysen. Her treffer Picomeds Lise Stormo og jeg enhetsleder Sølvi Bruflat, avdelingsleder Randi Bjerk og vernepleier Jarle Huseby. Vi skal ha en prat om gyngestolene Picomed har levert, og høre litt om hvilke erfaringer senteret har så langt.
Av Per Vie
Med hver vår rykende ferske koronatest møter vi Jarle, Sølvi og Randi på avdelingslederens kontor. Dette er en avdeling for mennesker med demens som teller 15 pasienter pr idag.
Jarle er nok den av disse tre som i sitt daglige arbeid som vernepleier er tettest på effekten stolen har på pasientene.
– Her på avdelingen har vi pasienter som sliter med en del uro, så vi bruker ofte de to gyngestolene vi har til å skape ro. Stolene brukes også som aktivitet. Mange er veldig glade i å sitte i dem, og flere av pasientene vil gjerne bruke stolen hele tiden, forteller Jarle.
Hvor lenge sitter hver enkelt pasient i gyngestolen?
– For de som ber om det kan det være fra en halv time til en time. Det forhåndsinnstilte programmet varer i 20 minutter, men de fleste blir liggende i stolen også etter at programmet er slutt. Noen sovner også i stolen, sier Randi.
Sier pasientene noe om opplevelsen?
Jarle forteller at mange av pasientene på avdelingen mangler språk, noe som kan være en utfordring i forhold til denne pasientgruppen.
– Men du kan tydelig se at de koser seg og slapper av. En av brukerne sier faktisk klart i fra at hun synes det er deilig å bruke stolen.
Senteret har også brukt stolene på natten på Forsterket skjermet avdeling, og da har de ansatte opplevd at pasienter med mye uro kan sove gjennom hele natten.
Merker dere noen effekt i etterkant?
– Ja, mange er rolige også etter bruken, så langtidseffekten er merkbar, påpeker Jarle.
Sølvi, du har selv lang erfaring med stolen fra dine tidligere arbeidsplasser, ikke sant?
– Ja, det stemmer. Jeg har veldig god erfaring med gyngestolen. og jeg har sett hvor god effekt den har på denne pasientgruppen. Som enhetsleder har jeg kjøpt inn mange stoler gjennom flere år. Erfaringene er også gode når det gjelder andre pasientgrupper. Vi brukte blant annet stolen på korttidsavdelingen deg jeg jobbet før, ved palliasjon og lindring, sier Sølvi, som legger til at medisinbruken gikk betydelig ned etter at stolen ble tatt i bruk ved en av avdelingene.
Sølvi har på nært hold gjennom flere år opplevd hva stolen kan bety for den enkelte pasient.
– Jeg hadde ønsket at alle pasienter kunne hatt en stol hver. Hvis du kan gi én pasient et bedre liv, da er det virkelig verdt pengene, sier hun engasjert.
– Godt å slappe av og nyte stolen mellom slagene, smiler Jarle.
Hvilket forhold har de pårørende og de ansatte til gyngestolen?
– Vi er stolte av stolene våre, så vi viser dem også frem til de pårørende, som naturlig nok er bekymret for at deres nærmeste ikke har det bra, sier Jarle, som legger til at stolene også er veldig bra for de ansatte.
– Det er en krevende jobb vi har, så et lite avbrekk i stolen kan rett og slett bli en liten pust i bakken og en snarvei til litt meditasjon.
– Nå kan man også få gyngestolen levert med en nyutviklet ekstra vibrasjonsmadrass, forteller Lise. Stolen i seg selv virker sansestimulerende som den er, og med den nye madrassen får man en ekstra taktil stimulering gjennom hele kroppen for den som bruker stolen.
Og avdelingsleder Randi er snar med å si at de gjerne prøver den her på avdelingen.
Hvordan finansieres gyngestolen?
– Det er faktisk mulig å finansiere stolen på flere måter, og det er viktig å sette innkjøpet på investeringsbudsjettet. Hvis institusjonen ikke har nødvendige midler selv kan man også søke om støtte via forskjellige stiftelser og sanitetsforeninger, som mer enn gjerne støtter den type prosjekter, forteller Sølvi. Hun har selv med hell skrevet søknader og fått støtte fra en stiftelse til innkjøp av stoler.
Et inspirerende møte nærmere seg slutten, og Sølvi har en melding å komme med til Lise før vi forlater omsorgssenteret..
– Alle sykehjemspasienter i Norge bør ha tilgang til en sånn stol. Det fortjener de! Dette har med livskvalitet å gjøre – her og nå. Så la flest mulig få prøve stolene, Lise, avslutter den engasjerte enhetslederen.
– Det skal vi sørge for, repliserer Lise, som mer enn gjerne låner ut en gyngestol til institusjoner som vil teste den.
LES OGSÅ: Psykiatrien har oppdaget gyngestolen fra Picomed
Vil du prøve gyngestolen på din institusjon, eller vite mer om hva vi kan tilby, ta gjerne kontakt med oss i Picomed på e-post post@picomed.no eller på telefon 37 11 99 50.
– Wellness Nordic Gyngestol er levert til mange forskjellige typer institusjoner rundt i landet, som avdelinger for personer med demens, institusjoner innen psykiatri, rus, urolig ungdom og psykisk utviklingshemmede. Vi har også levert stolen til spahoteller, videregående skoler og privatpersoner, forteller Bjørnar Gjerde, som her unner seg noen beroligende minutter i gyngestolen han er stolt av å kunne presentere. 
– Gyngestolen styres av en enkel fjernkontroll, og i tillegg til å kunne velge blant tre programmer kan du også velge styrken på en basshøyttaler som sitter nede ved korsryggen. Du kan også stille volumet til en spesialkomponert beroligende musikk, og du kan justere vinkelen på ryggen og hastigheten på gyngingen, forteller Bjørnar.
Da Nome sjukeheim for personer med demens fikk en gyngestol fra Picomed i hus opplevde både pasientene og de ansatte en nærmest utrolig effekt etter bare to dager. Og der og da skjønte personalet at gyngestolen aldri skulle ut av huset igjen. 
Fiberdynen med luftige polyesterfibre er en ny, unik løsning til alle med behov for ikke bare hvile og varme, men også for ekstra trygghet. Den luftige og pustende Fiberdynen fra Picomed beroliger og gir bedre søvnkvalitet. 
Er det en hjelpemiddelmesse i nærheten av deg er det store muligheter for at vi er der. Her er vi på Hjelpemiddelmessen Vestlandet i Bergen.
Virksomhetsleder Kari Johanne Tønnesen på Marienlyst helse- og omsorgsdistrikt i Drammen er full av lovord om erfaringene så langt med Picomeds gyngestol, fiberdyner og robotselen Paro. Her på bildet er hun sammen med avdelingsleder Kristine Solstad-Nilsen, sistnevnte behagelig tilbakelent i en av de to gyngestolene sykehjemmet har investert i.
Personer med demens blir ikke bare mindre deprimerte når de får høre musikk de husker. De vekkes til live, stråler, synger med og husker melodier og tekster. For hjertet husker det hodet glemmer!
– Du har dukken, som med sitt søte smil og myke utforming i seg selv virker beroligende. Så har du musikkdelen, og vi vet jo hvordan musikk virker på personer med demens. Så dette er en unik kombinasjon, sier Lise Stormo fra Picomed.
Stadig flere helseorganisasjoner bruker musikk på en terapeutisk måte. Jeg mener at det skulle vært musikkterapeuter på alle sykehjem. Så hvis en sang kan gjøre at pasienten kan kjenne seg selv igjen, at sangen gir gjenklang i noe kjent og kjært, at noen gode minner kommer opp – ja, da er det så dyrebart at det er noe alle bør kunne litt om, sier musikkterapeut Trine Lise Aasheim.
Musikkspilleren er designet for å være så enkel i bruk som mulig. Spilleren settes opp av venner, familie eller omsorgspersoner som en engangsprosess. Omfattende utprøving har bekreftet at betjeningsoperasjonene er svært intuitive og det krever ingen forkunnskaper eller hukommelse for å kunne starte og stoppe musikkspilleren. Utseendet minner også om eldre radioer og er umiddelbart gjenkjennelig som noe som spiller musikk.
