«Opplev eldre og moderne kunst, samtidskunst, arkitektur og design under samme tak og på helt nye måter i Nordens største kunstmuseum», sier Nasjonalmuseet på sine websider. Og vår robotsel Paro er funnet verdig en plass i museet. Ikke rart vi hos Picomed er stolte!
– Nasjonalmuseet samler og tar vare på, stiller ut og formidler landets mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design. Og at du nå også kan finne vår robotsel i dette fantastiske museet, det er ekstra artig, sier Roger Pedersen fra Picomed, som tror at årsaken til denne anerkjennelsen er at Paro er et utmerket eksempel på vår tids hjelpemiddel- og velferdsteknologi.
Roger kan fortelle at japaneren Takanori Shibata, som har utviklet robotselen Paro, ikke trengte lange betenkningstiden da han ble forespurt om å donere en robotsel til museet. Han tok raskeste fly fra Tokyo med selen i bagasjen. Paro ble designet av Takanori Shibata fra Intelligent System Research Institute i Japan i 1993, og ble første gang presentert for publikum i 2001.
De siste årene har Paro skapt glede, stimulans og økt livskvalitet for mange er i landet, og robotselen finnes idag på sykehjem over hele Norge, og spesielt på avdelinger med personer med demens.
Det nye Nasjonalmuseet er et mektig skue. Foto: Iwan Baan
Robotselen Paro stimulerer, skaper glede og livskvalitet
Paro er en høyteknologisk robot med sensorer plassert forskjellige steder på kroppen. Disse registrerer berøring, tale, endring i lys og temperatur og Paro responderer på dette med bevegelse, lys og åpning/lukking av øyne. Med sin gode, myke pels og sitt sjarmerende utseende innbyr Paro til kontakt.
Erfaring viser at robotselen Paro sprer glede, stimulans og derved økt livskvalitet blant personer med hjerneskade, især blant eldre med fremskreden demens. Brukerne viser glede over å kunne gi kjærlighet og omsorg og vi ser også eksempler på stimulert språk, økt positiv aktivitet, trygghet og trøst, dempet uro, bremset aggressivitet og i noen tilfelle redusert bruk av beroligende midler.
Se en presentasjon av Paro her.
Nå kan altså Paro også oppleves på selveste Nasjonalmuseet.
Vil du vite mer om robotselen Paro, ta kontakt med oss på e-post: post@picomed.no eller på telefon 37 11 99 50.
Anatomisk utformet
Trygghet for alle involverte parter
– Wellness Nordic Gyngestol er levert til mange forskjellige typer institusjoner rundt i landet, som avdelinger for personer med demens, institusjoner innen psykiatri, rus, urolig ungdom og psykisk utviklingshemmede. Vi har også levert stolen til spahoteller, videregående skoler og privatpersoner, forteller Bjørnar Gjerde, som her unner seg noen beroligende minutter i gyngestolen han er stolt av å kunne presentere. 
– Gyngestolen styres av en enkel fjernkontroll, og i tillegg til å kunne velge blant tre programmer kan du også velge styrken på en basshøyttaler som sitter nede ved korsryggen. Du kan også stille volumet til en spesialkomponert beroligende musikk, og du kan justere vinkelen på ryggen og hastigheten på gyngingen, forteller Bjørnar.
Da Nome sjukeheim for personer med demens fikk en gyngestol fra Picomed i hus opplevde både pasientene og de ansatte en nærmest utrolig effekt etter bare to dager. Og der og da skjønte personalet at gyngestolen aldri skulle ut av huset igjen. 
Fiberdynen med luftige polyesterfibre er en ny, unik løsning til alle med behov for ikke bare hvile og varme, men også for ekstra trygghet. Den luftige og pustende Fiberdynen fra Picomed beroliger og gir bedre søvnkvalitet. 
Er det en hjelpemiddelmesse i nærheten av deg er det store muligheter for at vi er der. Her er vi på Hjelpemiddelmessen Vestlandet i Bergen.
Virksomhetsleder Kari Johanne Tønnesen på Marienlyst helse- og omsorgsdistrikt i Drammen er full av lovord om erfaringene så langt med Picomeds gyngestol, fiberdyner og robotselen Paro. Her på bildet er hun sammen med avdelingsleder Kristine Solstad-Nilsen, sistnevnte behagelig tilbakelent i en av de to gyngestolene sykehjemmet har investert i.
Personer med demens blir ikke bare mindre deprimerte når de får høre musikk de husker. De vekkes til live, stråler, synger med og husker melodier og tekster. For hjertet husker det hodet glemmer!
– Du har dukken, som med sitt søte smil og myke utforming i seg selv virker beroligende. Så har du musikkdelen, og vi vet jo hvordan musikk virker på personer med demens. Så dette er en unik kombinasjon, sier Lise Stormo fra Picomed.
Stadig flere helseorganisasjoner bruker musikk på en terapeutisk måte. Jeg mener at det skulle vært musikkterapeuter på alle sykehjem. Så hvis en sang kan gjøre at pasienten kan kjenne seg selv igjen, at sangen gir gjenklang i noe kjent og kjært, at noen gode minner kommer opp – ja, da er det så dyrebart at det er noe alle bør kunne litt om, sier musikkterapeut Trine Lise Aasheim.
Musikkspilleren er designet for å være så enkel i bruk som mulig. Spilleren settes opp av venner, familie eller omsorgspersoner som en engangsprosess. Omfattende utprøving har bekreftet at betjeningsoperasjonene er svært intuitive og det krever ingen forkunnskaper eller hukommelse for å kunne starte og stoppe musikkspilleren. Utseendet minner også om eldre radioer og er umiddelbart gjenkjennelig som noe som spiller musikk.
