Picomed Group

Picomed

Vi skaper forandringer som sprer glede!

search-iconsøk
kontakt37 11 99 50
mail
page header image

Robotselen PARO

– Alt handler om livsglede og gode øyeblikk for hver enkelt person med demens.

by

Virksomhetsleder Kari Johanne Tønnesen på Marienlyst helse- og omsorgsdistrikt i Drammen er full av lovord om erfaringene så langt med Picomeds gyngestol, fiberdyner og robotselen Paro. Her på bildet er hun sammen med avdelingsleder Kristine Solstad-Nilsen, sistnevnte behagelig tilbakelent i en av de to gyngestolene sykehjemmet har investert i.

Av Per Vie

Strømsø sykehjem i Drammen har tre avdelinger med til sammen 39 beboere, hvorav to avdelinger er for personer med kognitiv svikt/demens og en for somatikk. Sykehjemmet ble sertifisert som Livsgledesykehjem i juni 2016. Og det skal vise seg at det er nettopp livsglede praten vår kommer til å handle om.


Etter at sykehjemmet fikk to gyngestoler fra Picomed i april i år har ikke resultatene latt vente på seg. Kari Johanne forteller at gyngestolene brukes ekstra mye i den ene avdelingen for personer med demens.

Hva er erfaringene så langt, Kari Johanne?

– Allerede dagen vi fikk gyngestolen testet vi den på enkelte brukere, og vi fikk ikke stolen ut derfra igjen! Så nå blir gyngestolen brukt regelmessig av flere av brukerne våre. En av brukerne har faktisk gyngestolen fast nærmest hver eneste dag, sier Kari Johanne.

Hun forteller at det har vært så vellykket at skjermet avdeling for personer med demens nå ønsker seg en egen gyngestol, så de slipper å dele med den andre avdelingen.

Demensomsorg handler vel egentlig om livsglede?

– Ja, helt klart. Alt handler om livsglede og opplevd livskvalitet. Når man ligger i gyngestolen og kjenner en god ro, da kjenner man også på en livsglede, sier Kari Johanne engasjert, og presiserer at musikkdelen av gyngestolen har en stor verdi for brukerne.

– Vi alle vet jo hva musikk gjør med personer med demens!

Dere har også Picomeds fiberdyner?

– Ja, den har vi flere av, og vi har erfart at dynene har en veldig god effekt. Opplevelsen for brukerne er at den former seg så godt rundt kroppen at de føler at de ligger stabilt og trygt.

Kari Johanne  forteller at dynene er mye brukt sammen med gyngestolen, og de har kjøpt inn dyner i både dame- og herrestørrelse og barnestørrelse til alle avdelingene. Dynene brukes mye av beboere som er urolige når det er tid for å sove, og av brukere som sitter oppe om nettene.

– De blir rett og slett roligere når de får en juniordyne rundt seg, forklarer Kari Johanne.

Hva med robotselen Paro?

– Nå har vi hatt Paro i fem år, og den brukes flittig. Vår erfaring er at det er helt avgjørende at våre egne medarbeidere har forståelsen og ser nødvendigheten av å bruke Paro som et personlig tiltak for enkelte av våre brukere. Da vi fikk Paro hadde vi også et pårørendemøte, der alle fikk sett på den, tatt på den og fikk en innføring i hvordan den fungerte. Noen reagerte negativt på at dette bare var en dukke, mens andre igjen syntes den var helt fantastisk. Men det vi ser er at de negative innvendingene med tiden nærmest har blitt helt borte, sier Kari Johanne.

Både beboere og små gjester synes robotselen er så koselig, med sine bevegelser og gode lyder.

Marienlyst helse- og omsorgsdistrikt er også aktive på Facebook, der de viser gode situasjoner med Paro, så folk kan se hvilken effekt Paro har på brukerne.

– Vi testet også musikkdukken fra Picomed, og vi kommer nok til å skaffe oss den også etterhvert. Vi er veldig innstilt på å prøve nye ting. Det er viktig å tørre, for å skape noe ekstra for brukerne våre, avslutter den brennende engasjerte virksomhetslederen.

Les mer om Picomeds demensomsorgprodukter her,

Vil du vite mer om hva Picomed kan tilby, ta kontakt med oss på e-post: post@picomed.no eller på telefon 37 11 99 50.

– Jeg har holdt Paro sertifiseringskurs i snart 10 år

by

– Ja, jeg har faktisk jobbet med Paro siden 2010. Den gangen var jeg tilknyttet RO, Ressurssenter for omstilling i kommunene. Vi startet med Paro i Norge, og etter at Picomed fikk produktansvaret for denne fantastiske robotselen har jeg holdt sertifiseringskursene, forteller Nina Birgitte Heilemann, som opprinnelig er ergoterapeut. Her på bildet sammen med den japanske oppfinneren Takanori Shibata.

Av Per Vie

I mange år arbeidet Nina som helseleder og rådgiver i Trondheim kommune. Hun bor i Trondheim, og – i tillegg til å holde sertifiseringskurs – er hun idag freelancer og engasjert som prosessveileder for gründere innenfor teknologi.

– Trondheim er teknologiens hovedstad i Norge, vet du!, smiler Nina, tydelig fornøyd med å bo der hun bor.

Og Paro er jo avansert teknologi på et høy plan, ikke sant?

– Ja, det er helt sikkert. Og apropos denne geniale oppfinnelsen, jeg har faktisk hatt gleden av å bli kjent med oppfinneren Takanori Shibata fra Japan, som brukte over 10 år på å utvikle selen. Shibata og jeg holdt en forelesning sammen for litt over 100 teknologistudenter fra NTNU i Japan, og vi fikk høre i ettertid at forelesningen vår hadde engasjert studentene mer enn de noensinne hadde opplevd. Så det var utrolig inspirerende, sier den engasjerte kurslederen.

Nina kan fortelle at selveste Barack Obama viste stor interesse for Paro, da han traff Shibata på en messe for velferdsteknologi for noen år siden.

LES OGSÅ: Hvordan bruke sosiale robotdyr i demensomsorg?

Hvor omfattende er sertifiserinsgkurset?

– Kurset gjennomføres på fire timer. Jeg legger stor vekt på at de som bruker selen skal ha et bevisst forhold til hvordan Paro benyttes, om den brukes terapeutisk, som kommunikasjonskaper og brobygger eller som ren underholdning, som faktisk også er viktig. Det er mange av de samme prinsippene å bruke Paro som en besøkshund, forteller Nina, som gjennom alle disse årene har sertifisert utallige kursdeltakere rundt i landet. Kurset er ikke obligatorisk lenger, men erfaringene viser at kurset er viktig for å få best mulig utbytte av investeringen i selroboten, og for fortsatt å ha nytte av den over tid.

Begeistrede kursdeltakere ved Follebutunet i Gausdal kommune med sine kursbevis.

– En ting er selve selen, men det er hvordan du bruker den og hvordan arbeidet organiseres som er avgjørende. Og jeg vil alltid ha ledelsen med på kursene. Det er helt avgjørende, poengterer Nina.

Hvor mange seler er det rundt i landet, tror du?

– Et sted mellom 50 og 55 seler på landsbasis, tenker jeg. Bare Drammen kommune alene har 15 seler, og de benytter også Paro i forbindelse med personer med utviklingshemming eller andre nevrologiske skader.

Du brenner virkelig for denne selungen, Nina!

– Ja, jeg gjør det. Såpass mye at jeg tok en mastergrad med utgangspunkt i Paro etter at jeg selv ble sertifisert til å holde Paro-kurs. Blant annet omfattet studiet hva som kreves av organisering når en institusjon skal implementere Paro i behandlingsplanene. Hva skal egentlig til for å lykkes med å bruke Paro?

LES OGSÅ: Paro stimulerer sansene og demper uro hos beboerne våre.

Nina og Paro kjenner hverandre godt

Nina har også opplevd mange gode brukererfaringer. Personer som ikke har pratet på måneder begynner plutselig å prate når de har Paro i armene.

– Det skjer noe magisk med mange av brukerne når de får Paro i fanget. Som en avdelingsleder sa da jeg intervjuet folk mens jeg holdt på med masteroppgaven min: «Vet du hva? Det er ikke alltid vi mennesker klarer å trenge inn og få kontakt. Men Paro gjør det!»  For følelser er jo det siste som går tapt hos mennesker med demens. Og Paro vekker til live følelser, avslutter den engasjerte kursholderen, som reiser land og strand rundt for å lære opp flest mulig til å kunne benytte Paro på en optimal måte.

Takk for inspirerende prat, Nina. Og lykke til videre med kursene dine.

Les mer om robotselen Paro her!

Les mer om våre hjelpemidler innen demensomsorg her!

Vil du vite mer om robotselen Paro og hva vi hos vi kan tilby deg av hjelpemidler, ta kontakt med oss på e-post: post@picomed.no eller på telefon 37 11 99 50.

Hvordan bruke dyr og sosiale robotdyr i demensomsorg?

by

Nina Jøranson har i mange år jobbet som avdelingssykepleier på skjermet enhet, og idag er Nina førsteamanuensis ved VID vitenskapelig høyskole. Her i denne undervisningsfilmen gir hun et unikt innblikk i forskning og studier rundt bruken av dyr og robotdyr i demensomsorgen.

– Det er lange tradisjoner for å bruke dyr i helsevesenet, og kontakt med dyr har lenge vært kjent for å appellere til våre følelser, omsorg og vår kjærlighet for kjæledyr, sier Nina, som i denne undervisningsfilmen tar deg med inn i et historisk perspektiv. Hun ser også på forskningen som er gjort i forhold til bruk av robotdyr, blant annet robotselen Paro.

Psyk–IT: Hvordan bruke dyr og sosiale robotdyr i demensomsorg? fra Aldring og helse.

Effekten av bruk av robotdyr

Robotdyrene brukes for å skape positive responser gjennom sosial interaksjon. I 2013 kom de første kontrollerte studiene på hvordan robotdyr virker på personer med demens.

Nina henviser til 33 studier med tilsammen 11 robotdyr, som viser 5 roller sosiale roboter har:

  1. Påvirker humør og velvære
  2. Gir hukommelsestrening
  3. Stimulerer sosial kontakt
  4. Motvirker ensomhet og sosial isolasjon
  5. Viser beroligende effekter

Den mest kjente og mests brukte sosiale dyreroboten i studier er selungen Paro.

Hvorfor en selrobot?

– Ingen har vel en sel som kjæledyr? Nei, og det er nettopp det som var poenget for de japanske oppfinnerne da Paro ble utviklet. Valget av type dyr handler om at de fleste av oss har positive oppfatninger av en selunge, og vi lar oss sjarmere av de store mørke øynene og den mørke snuten. Vi forbinder gjerne en selunge med at den ligger forsvarsløs på isen tett på sin selmamma. Selungen trigger med andre ord omsorgsgiveren i oss, ser Nina i filmen.

En-til-en-aktivitet og gruppe

– De fleste Paro-seler i Norge er på institusjoner, der de brukes i en-til-en-aktivitet eller i gruppe. Før aktiviteten sjekker vi ut med hver enkelt bruker om Paro er aktuell som aktivitet. Paro brukes interaktivt, det vil si at den gir sosial respons til brukeren. Den kan fungere som et medium, det vil si at den kan stimulere personen med demens til å prate, og den gir muligheten for personer med demens til å gi omsorg.


Avansert robotdyr

– Paro har mange sensorer i pelsen, og disse aktiveres når jeg klapper og koser med Paro. Det er mikrofoner som fanger stemmen min når jeg prater, og Paro har høyttaler som gir respons i form av lyd fra selungen. Den har bevegelige ledd i loffene, i nakken og bak på halen, forklarer Nina.

Sertifiseringskurs

– De som anskaffer en Paro må gjennomføre et sertifiseringskurs, og Paro skal alltid brukes sammen med opplært personale. Men er det egentlig det samme om man bruker Paro eller en hund? Nei, og jeg vil understreke at de er ganske ulike. En levende hund beveger eg raskt. Personer med langtkommen demens har både tregere fortolkningstid og lang latenstid, og kan derfor streve med å følge hundens raske bevegelser. Paro derimot er rolig, og bevegelsene kan følges, og dermed forstås bedre av en person med alvorlig demens. Og den lar seg kose med i den uendelige, påpeker Nina.

Hva vet vi om Paros helsefremmende effekter?

– 10 skjermede enheter fra Østlandsområdet var med i norsk Paro-studie fra 2013 og 2014, forteller Nina.
Se resultater fra studien ca. 13.30 minutter ut i filmen.

– Jeg håper dette har vært nyttig for deg, og at du har blitt inspirert til å benytte dyr eller robotdyr som miljøtiltak på din institusjon. Lykke til!, avslutter Nina i denne svært så informative filmen fra Aldring og Helse.

Vil du vite mer om Paro? Ta kontakt med oss hos Picomed på e-post: post@picomed.no eller på telefon 37 11 99 50.

Les mer om robotselen Paro her!

”Tenk hvis alle hadde vært så vakker og god som deg!”

by

Paro

– Hos oss har beboerne gitt robotselen Paro navnet Oskar, og den veier omtrent det samme som en nyfødt. Vi har sett at den kan vekke minner og virke beroligende. Det fantastiske er at den har store øyne med sensorer, slik at den også reagerer på nonverbal kommunikasjon, forteller Lena Nilsen hos Filten Serviceboliger i Drammen.

Lena Nilsen

Lena Nilsen, Filten Serviceboliger

– Paro har utelukkende vært et positivt bidrag til hverdagen, sier Lena som er frivillighetskoordinator hos Filten Serviceboliger.

– Som en av beboerne sa til Paro : ”Tenk hvis alle hadde vært så vakker og god som deg!”

God opplæring og eierskap

Filten Serviceboliger ønsket at robotselen skulle bli brukt mest mulig og at flest mulig av de ansatte skulle få et eierskap til den. De valgte da å lage en kort PowerPoint-presentasjon på 10 – 15 min for opplæring i bruken av denne, i tillegg til de som var sertifiserte gjennom opplæringsprogrammet.

Både grupper og en til en

Paro 2

Lena og teamet hennes introduserte robotselen både i grupper og en til en. Da de presenterte den i gruppe passet de på at den på forhånd ble introdusert til den beboeren i gruppen de hadde kartlagt som positiv til å hilse på Paro.

– Ved å introdusere den i gruppesammenheng ble også de andre nysgjerrige, og de tok da selv initiativ til å spørre om å få hilse på Paro, forteller Lena.

LES OGSÅ: Demensforskning viser at Paro har god effekt.

Kaller frem gode minner

– Flere av våre beboere opplevde minnefremkalling, enten fra da barna deres var små eller et kjæledyr de tidligere hadde hatt. Hos en av beboerne hadde Paro helt klart en terapeutisk god effekt i forhold til at Paro virket beroliggende på vedkommende, forteller Lena.

– For de av beboerne hos oss som har brukte eller bruker Paro oppleves den som et gledelig og positivt innslag i hverdagen. Vi bruker den nå både sosialt og terapeutisk, og vi har også beboere som ønsker besøk av Paro for sosialisering og hygge, avslutter den entusiastiske frivillighetskoordinatoren fra Filt Serviceboliger i Drammen.

Les mer om robotselen Paro her.

Vil du vite mer om hva vi hos Picomed kan tilby deg og institusjonen din som en støtte i ditt daglige arbeid med personer med demens, ta kontakt med oss på e-post: post@picomed.no eller på telefon 37 11 99 50.

 

– En av brukerne våre med demens faller helt til ro sammen med selen. Så han Felix er god å ha her!

by

– Selen Paro overgår alle forventninger. For en fantastisk oppfinnelse! Vi har forresten døpt han om, så nå heter han Felix. Så vi hadde en lite dåp her, ler aktivitør og spesialhjelpepleier Astrid Sjo Hagen fra Østhagen dagsenter i Trysil.

Av Per Vie

Dagsenteret på Østhagen i Trysil er relativt nyåpnet og er et tilbud til tryslinger som har fått demens eller har annen form for kognitiv svikt, og fortsatt bor hjemme. Jeg tar en prat med Astrid Sjo Hagen, som har jobbet her på senteret siden starten for snaue to år siden.

Hvordan fungerer senteret i praksis?

– Vi henter brukerne hjemme på morgenen. Så kommer de til ferdig dekket frokostbord. Det blir kaffe på formiddagen, og aktiviteter ute i det fri. Og så er det middag, før de blir kjørt hjem igjen. I dag har vi forresten vært borte ved elva, gått tur i skogen og sittet i gapahuk, forteller den engasjerte spesialhjelpepleieren.

Hvilken bakgrunn har du, Astrid?

– Jeg er utdannet aktivitør med fagbrev, og så har jeg hjelpepleierutdanning pluss en videreutdanning innen psykiatri. Aktivitørutdanning går ut på å finne de best ressursene som er i hver enkelt bruker, og få tak i den friske lille biten og i korte trekk fokusere på den. Så jobben min er å tilrettelegge for ulike aktiviteter for den enkelte bruker her på Østhagen dagsenter i Trysil, forteller Astrid.

Høres ut som en perfekt utdannelse for jobben din. Fortell om senteret!

– Vi er et dagsenter som fokuserer på øyeblikket og opplevelser. Og det som egentlig er hovedaktiviteten her er å lage middag fra bunnen av. Vi deler opp de forskjellige prosessene i en middag, og da ser vi fort hva den enkelte har av motorikk. Så her fokuserer vi på ting brukerne faktisk har gjort før, så vi kan vedlikeholde det, og kanskje også forbedre det. Så må vi ikke glemme at vi har en del fysiske aktiviteter som  bidrar til å holde brukerne i bedre mental form, og at de holder seg lenger på beina, påpeker Astrid.

– Ja, dette senteret skiller seg nok veldig ut fra mange vanlige dagsentere, og det er spennende å være med på noe helt nytt. Trysil kommune er helt klart en av de kommunene som virkelig ligger langt framme, sier Astrid, tydelig stolt av kommunen sin.

Og dere har allerede gjort dere noen erfaringer med Paro – unnskyld, Felix?

– Åja. Det har vi. Nå har vi hatt Felix i godt over et halvt år, og han har blitt utrolig populær blant flere av brukerne våre. Så ikke bare for de som har demens, men også de andre med kognitiv svikt er veldig nysgjerrige på den trivelige selen. Men vi bruker den primært på en bruker som har ganske langtkommen demens. Og på denne personen virker selen utrolig bra! Vedkomne blir så rolig av å være sammen med Felix. Jeg pleier å prøve med et par ting før jeg henter Felix, men da jeg kommer med en stol så brukeren kan lene seg litt tilbake og få beina på en krakk og få Felix foran seg, da skjer det ting. Vedkomne begynner å klappe på selen, og da gir jo Felix fra seg noen gode lyder og blunker med øynene. Da blir brukeren vår veldig rolig, faller helt til ro og blir altså så trøtt og døsen etterpå, forteller Astrid.

Fint å høre at selen har så god effekt!

– Denne selen er en fantastisk oppfinnelse, må jeg si! Så han Felix er god å ha her. Nå ser det ut for at vi kan få bruk for Felix enda mer enn vi har gjort til nå, og det kan absolutt bli aktuelt med flere brukere her hos oss. Dette dagsenteret vil jo bli mere kjent, og da vil også flere søke seg hit, avslutter den sprudlende engasjerte aktivitøren.

Lykke til videre her på dette unike dagsenteret, Astrid. Og takk for praten!

Les mer om Østhagen dagsenter her.

Her kan du lese mer om robotselen Paro. 

Vil du vite mer om hva vi kan tilby, ta kontakt på telefon 37 11 99 50 eller post@picomed.no.

 

 

 

– Musikk er en følelse, og følelsene dine har ikke demens!

by

Lise Stormo har ikke så lang fartstid i sin nye jobb hos Picomed. Derimot har den psykiatriske hjelpepleieren mange års erfaring med bruk av hjelpemidler fra forskjellige institusjoner for personer med demens. Ikke minst har hun erfart hva musikk gjør med pasientene.

Av Per Vie

Jeg treffer Lise på hennes nyoppussede kontor i Oslo, og jeg merker raskt at dette er en aktiv dame med en enorm glød for det hun holder på med. Lise forteller at hun har jobbet med demens i mange år, og har opplevd hva gode hjelpemidler betyr for denne pasientgruppen.

– Ja, jeg kjenner brukerne veldig godt, og som nyutdannet hjelpepleier jobbet jeg på vanlig skjermet enhet for eldre i mange år. Så tok jeg etterhvert videreutdannelse til psykiatrisk hjelpepleier, forteller Lise.

De siste 7-8 årene har hun jobbet på Villa Enerhaugen, som er en spesialinstitusjon for yngre personer med demens. Så Lise kjenner brukersiden for både yngre og eldre bedre enn de fleste.

Hva blir ditt arbeidsfelt hos Picomed?

– Det er institusjonsmarkedet og omsorgspakken til Picomed som blir mitt område. Det vil si at jeg skal presentere gyngestolen, robotselen Paro, musikkspilleren og musikkterapidukkene våre – produkter jeg er veldig stolt av å representere.

Hva blir det beste med denne nye jobben din, tror du?

– Det er så mye. Jeg trives med å ringe rundt og prate med folk om det jeg brenner for. Så liker jeg veldig godt å være på farten og vise frem hjelpemidlene våre. I mange år har jeg jobbet direkte med brukerne, og jeg tenker at jeg i denne jobben både kan prate, presentere og ha pasientkontakt. Så for meg er denne jobben litt sånn Kinderegg, smiler Lise.

Så demens er tydeligvis noe du brenner litt ekstra for?

– Ja, helt klart. Jeg er nok over gjennomsnittet interessert i hvordan vi kan gjøre livet bedre for personer med demens. Så da jeg ble spurt om jeg ville bli med i styret i Oslo Demensforening takket jeg ja til det umiddelbart, sier Lise, som kan fortelle at hun også er nestleder i Oslo fylkesstyre i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Dette er åpenbart en engasjert dame med flere jern i ilden og baller i luften enn de aller fleste. Og som om ikke det var nok…

– Jeg holder også pårørendekurs om hjelpemidler i regi av Nasjonalforeningen.

Treffer du Lise på en messe kan du også bli bedre kjent med denne gjengen. Robotselen Paro, musikkspilleren vår og musikkdukkene Music Doll.

I jobben din har du vel opplevd på nært hold hva musikk gjør med for personer med demens?

– Ja, det har jeg virkelig. Mange pasienter med demens sier at de ikke husker lenger, men det som er så flott med musikk er at du trenger ikke å huske det. Musikk er en følelse og følelsene dine har ikke demens, sier Lise.

– Drømmen min er at musikk blir så lett tilgjengelig at alle kan få sin egen favorittmusikk inne på sitt eget rom. For uro er jo en av de største utfordringene for personer med demens, og når musikk blir brukt på en terapeutisk måte, og behandlingen er god, da skjer det magiske ting. Pasienten faller til ro, og et lite gyllent øyeblikk med musikk på en halvtime kan sitte i kroppen til pasienten hele døgnet. Dette har jeg opplevd så mange ganger, og jeg kan se på pasienten at vedkomne har hatt en god musikkopplevelse tidligere på dagen, selv om jeg ikke vet det på forhånd.

LES OGSÅ: Med hjerne og hjerte koblet til musikken

Hvordan tenker du at musikk kan brukes på en optimal måte overfor personer med demens?

– Musikk kan bety så mye for pasienten, og det må ikke nødvendigvis være besøk av en levende musikant. Men det er viktig å være bevisst på når du som pleier og omsorgsperson bruker stemmen din, når det er bra å sette på TV og når musikk kan være det beste for pasienten, der og da, påpeker Lise.

– Se for deg en morgensituasjon. Du går inn til pasienten og sier: ”Klokka er åtte! Nå må du stå opp!”. Eller du går stille inn, skrur på nattbordslampa og sier: ”God morgen! Jeg setter på litt musikk med Elton John, for han er du jo så glad i”. Da er det store muligheter for at du blir møtt med et smil da du kommer inn til pasienten igjen. Så dette er et eksempel på hvordan jeg prøver å bruke musikk i mitt arbeid med demens.

For et engasjement, tenker jeg, og suger til meg alt Lise har av erfaring og kunnskap.

Du jobber mye, Lise, men hva liker du å bruke fritiden din til?

– Når jeg ikke jobber eller holder på med andre ting, da liker jeg å leve det gode liv og reise. Jeg var nettopp på Kanariøyene en ukes tid, og i mai blir det en tur til Italia. Og ganske sikkert reiser jeg til varmere strøk igjen utpå høsten. Ellers er min største private lidenskap hunder. Jeg er så heldig å få ha to herlige dachshunder på halvtid som jeg deler med en god venninne, forteller Lise, som av og til tar disse to firbeinte vennene sine med seg på kontoret.

– De koser seg glugg ihjel da de får være med meg hit på jobben. Og det som er så bra med hunder er at de alltid er fornøyd. Sånn er det jo ikke alltid med mennesker, smiler Lise idet jeg reiser meg for å si takk for meg.

Takk for spennende prat, Lise!

– Takk til deg også. Og velkommen tilbake!

Les mer om våre produkter innen demensomsorg her på våre hjemmesider!

Vil du ha besøk av Lise eller vite mer om våre tjenester og hjelpemidler, ta gjerne kontakt med oss på telefon 37 11 99 50 eller post@picomed.no.